I 1948 rullet den ut av produksjonlokalene til Hønefoss karosserifabrikk. I 2013 kan den igjen rulle på lokale veier.
SE BÅDE GAMLE OG NYE BILDER AV BUSSEN OG ARBEIDET MED DEN HER
I 1948 rullet en flunkende ny buss ut fra Høkas produksjonslokaler i Hønefoss. Nå settes bussen i stand igjen til gammel, god standard.
For tiden arbeides det jevnt og trutt i lokalene til Kristian Øiom på Bergermoen. Der settes 1948-modellen fra Høka i stand igjen, og målet er at bussen skal være på veien i 2013.
Hønefoss karosserifabrikk (Høka) var en av byens hjørnesteinsbedrifter etter oppstarten i 1936. I 1948 ble 146 busskarosserier montert i Hønefoss.
Derfor er det helt naturlig for Motorhistorisk klubb Ringerike og omegn å gå løs på dette prosjektet. De har i 10 år hatt tilhold i de gamle Høka-lokalene i Arnemannsveien.
Bussen ble tatt over i 2009, etter at Romerike gammelbilklubb hadde begynt å restaurere den.
– Opprinnelig ble bussen bygget på bestilling fra Lågendalsbussen. Den var i drift i Lågendalen i 11 år, før den ble solgt til en privatperson i Tønsberg, forteller Olav Simon i den motorhistoriske klubben.
– Bussen var i beskjeden drift, muligens fordi den brukte mye drivstoff, sier han.
Chassis på bussen er av typen Volvo LV 128, med sekssylindret motor på 4,4 liter. Og det byr på visse utfordringer å få den i kjørbar stand.
– Det viste seg for eksempel at motorblokka var sprukket. Etter mye synsing valgte vi å følge rådet om å sveise. Det gikk fint, forteller Simon, som forsikrer om at det var en tidkrevende jobb. Kristian Øiom brukte halvannen dag på sveiseoppdraget.
– Motoren har neppe vært startet siden 1965, sier Simon.
Nylig ble det klart at den motohistoriske klubben må ut av lokalene i Arnemannsveien, for i stedet å få plass ved Hønefoss stasjon. Det satte fart i bussplanene.
– Der oppe har vi allerede flere Høka-produkter i form av vogner og lokomotiv, sier Simon.
–Vi vil gjerne tenke helhetlig, og da passer bussen godt inn. Vi vil gjerne være en kulturspreder, sier Simon.
For tiden utvikles det nå et samferdselssenter med materiell helt tilbake til 1868. Om veterantog transporterer folk på Randsfjordbanen, kan det hele knyttes fint sammen ved hjelp av en buss bygget på Høka.
Da bussen ble bygget opp i 1948 var det vanlig å bruke bindingsverk i tre. Men Høka brukte et tsjekkisk stålprofilsystem. Det gjorde bussene dyrere, men også mer robuste. De tålte dårlige veier, og ble blant annet mye brukt på Vestlandet.
– En enkel og fin konstruksjon, sier Simon.
Rattet er plassert på høyresiden, selv om det var og er høyrekjøring i Norge.
– Høyreratt var ganske vanlig den gangen. Det skyldtes at sjåføren åpnet skyvedøra mekanisk med en spak festet til døra, får vi vite. Samtidig vises det fram et pedalsett som måtte restaureres grundig.
– Her har det nok vært mange våte bein, sier Kristian Øiom.
Alt det elektriske i bilen må naturlig nok skiftes ut, men instrumenter og paneler holdes intakt. Mest utfordrende har det kanskje vært å få tak i seter og interiør som holder autentisk 1948-standard. – Vi har nå valgt ut en setetype som skal brukes. Det er mye jobb; stålet må frigjøres, slipes ned og fornikles, og setene må få nye puter og trekk, forteller Simon.
At man bygget busskarosserier i Hønefoss var ikke så enestående som det kan virke i dag.
– Det ble bygget karosserier mange steder. Til og med på Hallingby, husker Kristian Øiom.
I fjor fikk prosjektet solid støtte på 300.000 kroner fra Sparebankstiftelsen. Det er penger som har kommet godt med, og som har gjort prosjektet mulig.
– Det gjorde drømmen til virkelighet. Bussen kunne restaureres på mye kortere tid, og mer profesjonelt enn om alt skulle gjøres på dugnad, sier Simon.
Fortsatt må det penger til for å komme i mål, og entusiastene tar gjerne imot tjenester fra de som har aktuell kompetanse.
– Bussen ble levert for 50.000 kroner i 1948. Restaureringen vil nok koste det tidobbelte, anslår Simon.
At man får bruke Øiom karosseris lokaler gjør jobben lettere.
– Vi er fire-fem personer som jobber med dette. Å få holde på innendørs i behagelig temperatur betyr mye, sier Olav Simon.
Målet er nå å kunne invitere på lokalhistorisk busstur i 2013. Kanskje i kombinasjon med togturer i Høka-vogner, trukket av Høka-bygget lokomotiv?
